Grenland


Synergieffekt

Grenland er et byområde med 104 000 innbyggere og en betydelig, diversifisert eksportindustri. Det bør derfor være av nasjonal interesse at dette byområdet er omgitt av effektive transportkorridorer. På denne siden vises det hvordan Aksjon Rett E18's foreslåtte trasé mellom Langangen og Grimstad automatisk vil løse trafikale utfordringer internt i Grenland og dermed gjøre den planlagte Bypakke Grenland overflødig.

Grenland og Telemark opplever et prekært behov for økte veiinvesteringer. På Veidirektoratets liste over de 15 dårligste fylkesveiene i landet [1], har hele åtte veier i Telemark fått plass. Ifølge Gulesider.no tar det 36 minutter å kjøre gjennom Grenland, fra Gulset til Langesund. Man må da passere 11 rundkjøringer, 14 lyskryss, 17 fartshumper og 54 fotgjengerfelt. Å kjøre gjennom Oslo, fra Billingstad til Karihaugen, tar bare 25 minutter. Begge strekningene er 26 km i luftlinje og 31 km langs veien. Det tar med andre ord 11 minutter lengre tid å kjøre gjennom Grenland enn Oslo.

Kartet nedenfor ble laget av Veidirektoratet i 1962 [2] og viser hvor det måtte bygges 4-felts motorvei innen 1972. Fra Skien via Porsgrunn til Brevik er det tegnet inn sammenhengende 4-felts motorvei. Det har nå gått 50 - femti - år siden kartet ble laget, og ingenting har skjedd. Absolutt ingenting. Hver dag kjører 36000 biler mellom Skien og Porsgrunn [3], noe som burde være mer enn nok til å forsvare utbygging av 4-felts motorvei.

I stedet legges det opp til en bypakke for Grenland, som er kostnadsberegnet til 3.5 GNOK. Problemet med denne bypakken er at den dessverre ikke vil løse det underliggende problem, nemlig at Grenland mangler en 4-felts motorvei på langs, fra Skien sentrum til dagens E18. Det meste av bypakken vil gå med til kollektivtiltak, trafikksikkerhetstiltak og tiltak for gående og syklende. Bilisten på vei fra Gulset til Langesund vil bare oppleve inkrementelle forbedringer og tilnærmet null reduksjon i kjøretid.

Aksjon Rett E18's foreslåtte trasé mellom Langangen og Grimstad vil automatisk gi Grenland en gjennomgående motorvei, og planen fra 1962 blir dermed gjennomført. Samtidig kan Bypakke Grenland forkastes, noe som gir en umiddelbar besparelse på 3.5 GNOK. Denne besparelsen har blitt konservativt neglisjert i nåverdiberegningene utført av COWI.

Manglende visjoner

Visjonsløse rikspolitikere og tafatte lokalpolitikere må dessverre ta noe av skylden for elendig infrastruktur. Rikspolitikerne gir ikke samferdsel tilstrekkelig prioritet, noe som tydelig fremgår av nedenstående histogram, der samlet motorveilengde i nordiske land sammenlignes [4]. Dessuten bidrar sammenblanding av distriktspolitikk og samferdselspolitikk til at allokerte veimidler ikke nødvendigvis tilfaller de mest rentable prosjektene.

Når det gjelder lokalpolitikerne, så synes de å være mer opptatt av sykkelstier, 30-soner og fartshumper enn av hovedveinettet. Da Skien bystyre skulle enes om en høringsuttalelse ifm. trasévalg for E18 mellom Langangen og Grimstad, ble to av bystyrets konklusjoner at E18 bør gå på utsiden av Porsgrunn, og at myndighetene bør prioritere strekningen Tvedestrand - Arendal (ÅDT=11247) foran Moheim - Langangen (ÅDT=15803) [5].

Fra avkrok til knutepunkt

Som del av prosjekt "Rett E18" bør det også etableres transportkorridorer som forbinder Skien med Porsgrunn, og nye E18 med gamle E18 der avstanden mellom disse er på det korteste. Her kan man tenke seg ulike løsninger. Sammenkobling av ny og gammel E18 i Grenland vil gjøre Grenland til et trafikalt knutepunkt på Sørøstlandet og et naturlig lokaliseringssted for bedrifter og butikkjeder som søker en optimal lokasjon mellom Oslo og Kristiansand. Rett E18 vil også bringe Grenland innenfor dagpendleravstand fra Kongsberg, Drammen og de nordligste sørlandsbyene, som vist på høyre kart nedenfor.

Oslo Lufthavn Grenland

Intuitivt tenker man gjerne at flyplassen på Torp ligger adskillig lenger nord enn Geiteryggen, men det er faktisk feil. Faktum er at terminalbygget på Geiteryggen ligger 537 m lenger nord enn terminalbygget på Torp. Rett E18 vil gå helt inntil Geiteryggen, nærmere bestemt i tunnel under Geiteryggen. Fra krysset i Sande, hvor ny og gammel E18 vil skille lag, blir kjøretiden faktisk vesentlig kortere til Geiteryggen enn til Torp.

I histogrammet nedenfor er kjøretiden fra Oslo til hhv. Geiteryggen og Torp sammenlignet med kjøretiden til andre flyplasser i Europa. Med Rett E18 bør Geiteryggen - eller "Oslo Lufthavn Grenland" - kunne bli en reell konkurrent til Torp og gjøre seg attraktiv for flere flyselskap, særlig lavprisselskapene. I tillegg til å ta markedsandeler fra Torp og de øvrige Oslo-flyplassene vil Geiteryggen også kunne ta markedsandeler fra Notodden, samt fra Kjevik p.g.a. bedre veiforbindelse sørfra.

Et stort flertall av passasjerene på Gardermoen kommer sørfra og reiser sørover. De kjører først nordover til Gardermoen for deretter å fly sørover. Her har Geiteryggen den samme fordelen som Torp ved at passasjerene kjører i samme retning som de skal fly. Tidsforskjellen på 38 minutter mellom Gardermoen og Geiteryggen i histogrammet ovenfor er derfor i realiteten mindre.

Detaljert informasjon om hvor mange passasjerer ulike geografiske områder genererer på Torp, har ikke vært mulig å oppdrive. Figuren nedenfor er derfor basert på svært usikre tall utledet fra offentlig tilgjengelig informasjon. Hvordan tallene er utledet, er vist her. Med Rett E18 vil passasjerer bosatt i Stor-Oslo foretrekke å fly fra Geiteryggen fremfor Torp p.g.a. kortere kjøretid. Dessuten vil alle telemarkinger og sørlendinger foretrekke Geiteryggen mens vestfoldinger fortsatt vil foretrekke Torp. Kategorien "Annet" er forbundet med ekstra stor usikkerhet og er derfor delt mellom de to flyplassene i figuren, som med all tydelighet illustrerer at Geiteryggen vil få signifikant større markedsgrunnlag enn Torp.

Grenland Fergehavn Langesund

Larvik og Sandefjord har i mange år hatt stabile fergeforbindelser til hhv. Danmark og Sverige. I Langesund har ulike ruter blitt forsøkt, uten hell. I mai 2013 starter Fjordline opp fergeforbindelsen Langesund - Hirtshals med en helt ny og spektakulær ferge. Vi krysser fingrene!

Larvik og Sandefjord har alltid hatt fordelen av å ligge nærmere Oslo. Slik blir det ikke lenger med Rett E18. Da vil kjøreturen Oslo - Langesund gå like raskt som Oslo - Larvik. Med direkte forbindelse til den nye, indre veikorridoren vil Langesund fremstå som en mer attraktiv anløpslokasjon. Kanskje vil også de påtenkte fergeforbindelsene til Sverige og Polen kunne bli en realitet.

Grenland Sentralstasjon

Det er verdt å bemerke at rett trasé mellom Oslo og Kristiansand allerede har blitt konsekvensutredet for lyntog [6]. I den forbindelse kom Jernbaneverket til en foreløbig konklusjon at lyntoget til Kristiansand og Stavanger ikke skulle stoppe i noen av vestfoldbyene, og at det derfor ikke hadde noen hensikt å la den nye traséen gjøre en stor omvei via disse. I stedet ble traséen anbefalt lagt gjennom Lågendalen, i tilnærmet rett linje mellom Drammen og Grenland, som vist på kartet nedenfor [6]. Aksjon Rett E18 finner det ulogisk at denne traséen har blitt konsekvensutredet for lyntog til 400 kNOK/m, men ikke for motorvei til ca. 180 kNOK/m.

Figuren nedenfor viser den planlagte traséen i mer detalj. Den følger en speilvendt S gjennom både Porsgrunn og Skien. Det ene stoppestedet i Grenland er lagt til Porsgrunn. Mulitconsult vurderte også en rettere trasé med stoppested på Borgestad istedenfor Porsgrunn [6]. På dette punktet kastet Multiconsult ballen over til lokalpolitikerne ved å skrive: "It should be discussed locally what kind of station locations and solutions that are feasible from a local development point of view". En togstasjon midt mellom Skien og Porsgrunn - Grenland Sentralstasjon - ville være en helt ideell togløsning for Grenland som helhet. Denne stasjonen vil kunne fungere som hub, der fremtidig sørlandsbane, intercity-tog, lokaltog og eventuell fremtidig bybane alle møtes. En slik løsning forutsetter imidlertid at lokalpolitikerne viser handlekraft og ikke blir stående på perrongen når toget går...

Kilder

[1] VG: http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=175009
[2] Bedreveier.no: http://www.bedreveier.org/bibliotek/softeland.pdf
[3] Statens veivesen: http://www.vegvesen.no/Sok?navigation=&offset=0&query=%C3%A5dt
[4] Knut Boge: http://snubba.hin.no/samferdsel/utfordringer.pdf
[5] Skien kommune: http://www2.skien.kommune.no/itf-ski/add/kngk2000.nsf/WebByUNID/9AFD2AA1737BD32EC125757D0037203E/$file/09009886.DOC?OpenElement
[6] Jernbaneverket: http://www.jernbaneverket.no/PageFiles/16513/A%20-%20121738_HSR_Phase_3_South_corridor_Report_part1.pdf