Bakgrunn


E18's historie

E18 er 1890 km lang og strekker seg fra Craigavon i Nord-Irland til St. Petersburg i Russland. Den norske delen av E18, som går fra Kristiansand til Askim, er 374 km lang. Tidligere var også strekningen Stavanger-Kristiansand en del av E18. Lengden på strekningen Stavanger-Oslo har fra 1969 til idag blitt redusert med 60 km [1]. Dersom prosjektet Rett E18 blir realisert, vil kjørelengden reduseres med 50 km, dvs. nesten like mye som summen av alle utbedringer gjennomført i løpet av de siste 43 år!

Frem til nå har utbygginger og utbedringer på E18 skjedd på vestfoldbyenes premisser. Dette har vært riktig fordi trafikken til og fra vestfoldbyene har vært nødvendig for å kunne forsvare investeringene. Nå har imidlertid trafikken blitt så stor at det synes å være økonomisk grunnlag for å bygge en alternativ trasé i rett linje fra Oslo til Sørlandet, tvers gjennom Grenland, som er Østlandets nest største by.

Trasévalget Langangen - Grimstad

I år 2007 arrangerte Statens Veivesen et KVU-verksted, hvor flere arbeidsgrupper utviklet alternative traséer for strekningen Langangen - Grimstad. Referatet fra dette KVU-verkstedet [2] inneholder et fotografi som viser kartet arbeidsgruppene tegnet og noterte på. Av dette fotografiet, som er gjengitt nedenfor, fremgår det tydelig at arbeidsgruppene fokuserte på strekningen Langangen - Grimstad isolert sett ettersom kartet kun dekket denne begrensede strekningen. Oslo, Kristiansand og Stavanger var ikke med på kartet.

KVU-verkstedet ledet senere til en konseptvalgutredning [3], der de ulike traséene for strekningen Langangen-Grimstad ble vurdert i mer detalj. De to mest relevante alternativene er vist med hhv. rødt og blått på kartet nedenfor. Den røde traséen er utvidelse av dagens trasé til 4-felts motorvei. Den blå traséen, kalt "bykonseptet", hadde til hensikt å betjene byene langs E18 best mulig.

Konklusjonen på konseptvalgutredningen ble at utbedring av dagens trasé vil være mer lønnsom enn bykonseptet, enkelt forklart fordi hensynet til gjennomgangstrafikk er viktigere enn hensynet til lokaltrafikk. Dessuten ble bykonseptets nærhet til kyststeder som Risør og Eydehavn fordyrende som følge av mange nye broer nær kysten.

Denne konklusjonen var riktig, men samtidig feil; riktig fordi hensynet til gjennomgangstrafikken må prioriteres, men feil fordi konseptvalgutredningen begrenset seg til strekningen Langangen-Grimstad. Hadde konseptutvalgutredningen i stedet omfattet hele strekningen fra Oslo til Kristiansand og Stavanger, ville fortsatt hensynet til gjennomgangstrafikk ha fått prioritet, noe som trolig hadde ledet til den grønne traséen på kartet, dvs. en trasé som ligger tettest mulig opptil en rett linje mellom Sande og Gjerstad, uten hensyn til Risør og Eydehavn.

At hensynet til gjennomgangstrafikken fortsatt ville ha fått prioritet, kan sannsynliggjøres basert på figuren nedenfor, som er kopiert fra gjeldende Nasjonal Transportplan [4]. Figuren ble publisert i år 2003 og viser hvordan persontrafikken fordeler seg på ulike fremkomstmidler mellom ulike geografiske soner. Her fremgår det at biltrafikken mellom Oslo og Agder er vesentlig større enn biltrafikken mellom Vestfold og Agder. Trasévalget for fremtidens E18 bør derfor legges tettest mulig opptil en rett linje fra Oslo til Agder, ikke fra Vestfold til Agder.

Med en slik alternativ trasé vil den allerede planlagte investeringskostnaden, som uansett skal utløses sør for Grenland, finansiere halve Rett E18, og eneste gjenværende strekning vil være Sande-Grenland, en strekning på bare 52 km. Den betydelige synergi som på denne måte kan oppnås, har aldri tidligere blitt vurdert i noen korridor- eller konsekvensutredninger, ei heller i kvalitetssikringer av disse.

I år 2009 ble konseptvalgutredningen til Statens Veivesen kvalistetssikret av Metier AS og Møreforskning Molde AS [5]. I deres rapport ble det nevnt at bykonseptet (blå trasé på kartet ovenfor) vil medføre trafikklekkasje fra dagens E18 til Fylkesvei 32 over Siljan, men dette ble fremstilt mer som et problem enn en mulighet. Ettersom Rett E18 aldri ble identifisert som et alternativ, anbefales det at Rett E18 konsekvensutredes, og at trasévalget mellom Langangen og Grimstad revurderes før videre utbygging påbegynnes.

I en konsekvensutredning av Rett E18 er det viktig at hele strekningen fra Oslo til Stavanger blir analysert. For eksempel vil den delen av biltrafikken mellom Oslo og Stavanger som i dag går over Haukeli, bli overflyttet til Rett E18. Slike effekter må hensyntas. Langs strekningen fra Stor-Oslo via Kristiansand til Stavanger bor det ca. 2.5 millioner mennesker, som vil ha glede av den nye veien. Dette utgjør halvparten av Norges befolkning. Hele 11 av landets 18 mest folkerike byer ligger her og er vist med turkis farge i figuren nedenfor. Vestfoldbyene Sandefjord, Larvik og Tønsberg vil bare ha indirekte fordel av den nye veien ved at noe av trafikken på dagens E18 blir overflyttet, slik at fremkommeligheten der blir bedre. For alle de øvrige byene innebærer den nye veien redusert kjøretid til/fra Oslo-området. Den økonomiske verdien av dette er beregnet under menyknappen Økonomi.

Kilder

[1] Aftenposten: http://bil.aftenposten.no/bil/Den-gang-E18-var-en-kjerrevei-11829.html
[2] Statens veivesen: E18 Langangen-Grimstad, Konseptvalgutredningen, Referat KVU-verksted september 2007, http://www.vegvesen.no/_attachment/74230/binary/44817
[3] Statens veivesen: "Konseptvalgutredning, E18 Langangen-Grimstad, oktober 2008.
[4] Nasjonal Transportplan: http://www.ntp.dep.no/2006-2015/pdf/20030217_korridor_korr1-4.pdf
[5] Metier og Møreforskning: "Kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) E18 Langangen-Grimstad", Rev. 1.0, april 2009.